Vi er omgitt av kriser. Det kan man i alle fall få inntrykk av fra mediene og den offentlige debatten. Det er flyktningkrise, finanskrise og miljøkrise – for ikke å snakke om et utall politiske kriser, tillitskriser og så videre. Krisen er allestedsnærværende, ikke bare som en type hendelse, men som et begrep. Det former vår måte å forstå historiske situasjoner på, det vekker gamle teorier til live og frembringer nye – og det påkaller politisk handling.
Samfunns- og humanvitenskapene har i generasjoner forsøkt å forstå krisen som fenomen og begrep. I noen disipliner finnes det en viss kontinuitet i forståelsen av begrepet, som i den marxistisk-inspirerte delen av samfunnsvitenskapen. Men det mest slående med bruken av krisebegrepet gjennom idéhistorien, er hvor mangfoldig det er. Som Reinhart Koselleck har vist, har begrepet skiftet betydning fra den ene historiske konteksten til den andre: I den greske antikken viste det til en dom eller politisk avgjørelse; senere fikk det teologiske og medisinske konnotasjoner, før det på 1800-tallet fikk økonomisk og historiefilosofisk betydning. På 1900-tallet ble det et nøkkelbegrep for en rekke sosial- og humanvitenskaper. Og mens enkelte på 1990-tallet mente at krisenes tid var forbi, er begrepet nå tilbake for fullt.
Hva innebærer det å snakke om «kriser»? Hva har begrepet – og de diskursene og tankemønstrene det bringer med seg, betydd i ulike historiske situasjoner? Hvordan formes politiske prosesser eller ideologiske brytninger når de inngår i krisens vokabular? Gjør krisebegrepet og de ledsagende kriseteoriene det mulig å avdekke historiske overganger – eller eksponerer de først og fremst våre problemer med å fortolke historisk endring? Er kriser en historisk mekanisme, eller viser bruken av ordet heller hvor historisk betinget og omskiftelig vårt syn på tid og endring er? Og er «krise» overhodet et nyttig redskap for å analysere samfunnet, eller er det tilslørende og manipulerende?
Til dette nummeret av Arr ønsker vi artikler om historiske situasjoner og hendelser der krisebegrepet har stått sentralt, og vi ønsker tekster som analyserer begrepets betydning og funksjon i historien og samtiden. Vi etterspør også artikler om fagtradisjoner og vitenskapelige subdisipliner som fokuserer på kriser og kriseteori.
Forslag til artikler (sammendrag) sendes redaksjonen@arrvev.no innen 1. desember 2016.