Artikkelarkiv

Et ettertakras

Av Per Strømholm. Trykt i Oppdragelse (2018)

Per Strømholm ber forfatter Dag Herbjørnsrud reflektere over Alexander Popes epigram: En smule lærdom er en farlig ting. Les her!

Bilde. . Foto: Sebastian Dahl

Måling og mestring

Av Espen Schaanning. Trykt i Oppdragelse (2018)

Barnehagene utsettes for et økende press for å forberede barna på skolematematikken. I forsøket på å måle og vurdere småbarnas prestasjoner, trosses barnehagenes egen rammeplan. Les her!

Bilde. Måling har gjort sitt inntog i barnehagen. . Illustrasjon: Freepik

Krisetid

Av Helge Jordheim. Trykt i Krise (2017)

Kan vi stole på at historien selv, det vi kaller fremskrittet, finner en utvei for oss? Eller er det eneste vi står igjen med, våre egne avgjørelser og handlinger? Les her!

Bilde. «De opprørske englenes fall (1562)» av Pieter Brueghel (d.e.).. Kilde: Wikimedia commons

Idéhistoriens uforløste takras

Av Dag Herbjørnsrud. Trykt i Russland (2017)

DEBATT: Idéhistorien er global. Fordi intet beveger seg så hyppig og raskt over landegrensene som ideer, påpekte Arthur O. Lovejoy. Ny forskning øker mulighetene for en idéhistorisk rekonstruksjon. Les her!

Bilde. Foto: Lena Bell, Unsplash.

Prestasjonsskolen

Av Espen Schaanning. Trykt i Russland (2017)

I dagens skolefilosofi har man ambisjoner om at alle elever skal oppleve mestring og inkludering. Men ved å gjøre skolen til en konkurransearena og et sorteringsapparat motarbeider man disse ambisjonene. Er det ikke på tide å tenke annerledes om skolen? Les her!

Bilde. . Foto: Carlos Martinez

Konger uten klær

Av Ellen Krefting. Trykt i Hemmeligheter (2017)

Forbindelsene mellom sex og politikk kan få store konsekvenser i et enevelde. Les om hemmelige historier fra 1700-tallets Danmark-Norge. Les her!

Bilde. Scene fra Christian VIIs hoff av Kristian Zahrtmann (1873).. Foto: Wikimedia

Religion og meningen med livet

Av Jan-Olav Henriksen. Trykt i Meningen med livet (2016)

Er religion meningen med livet, eller kan den være det? Eller forutsetter religion at det finnes en mening med livet, som den bygger på og nærer seg av? Hvordan forholder meningen med livet seg til religiøse overbevisninger? Les her!

Bilde. .

Ord til de intellektuelle

Av Fidel Castro. Trykt i Cuba (2013)

Den 30. juni 1961 holdt Fidel Castro tale for kubanske kulturpersonligheter og intellektuelle i Nasjonalbibliotekets auditorium i Havanna. Les her!

Bilde. Fidel Castro i Havanna i 1978.. Marcelo Montecino

Kampen om martyrene

Av Lars Fredrik Janby. Trykt i Døden (2016)

Martyrene – de som bekjente sin tro med døden til følge – hadde en særlig sterk posisjon i det kristne liv i Nord-Afrika, men hvem fikk egentlig regnes som martyrer? Denne artikkelen tar for seg den kampen om martyrstatusen som utspilte seg i Nord-Afrika i det 4. århundre. Les her!

Bilde. . Foto: Håkon Bergseth

Kroppslig beredskap for andre

Av Ulla-Britt Lilleaas.

Årsaken til kvinners høye sykefravær og høyere uføreandeler er kompleks og kan ikke alltid gripes av foreliggende statis­tikk. I denne artikkelen ønsker jeg å vise at kvalitativ forsk­ning gir muligheter til å gå bak statistikkens over­ordnede kategoriseringer og gi økt innsikt. Les her!

Bilde. Foto: Håkon Bergseth. Foto: Håkon Bergseth

Gjentakelsens kunst

Av Erling Sandmo. Trykt i Musikk (2015)

Denne artikkelen handler om Edward Saids lille bok Musical Elaborations fra 1993, utgitt på norsk som Musikalske betraktninger i 2005.1 Den er den mest systematiske utformingen Said selv ga av det man kunne kalle et «musikksyn», men den er også et poetisk og presist inntak til hans mer allmenne tilnærming til forholdet mellom kultur og politikk. Les her!

Bilde. . Foto: Marthe Amanda Vannebo

Akademisk samfunnsansvar som universitær beredskap

Av Eivind Tjønneland. Trykt i Akademikernes samfunnsansvar (2014)

Formålet med denne artikkelen er å vise at det Fritt Ord-oppnevnte utvalget ledet av Helge Jordheim og Tore Rem og deres rapport Hva skal vi med humaniora? (JR), har sluppet for billig unna kritikk. Til tross for tre måneders avisdebatt etter offentliggjørelsen, er det likevel en rekke aspekter ved rapporten som ikke har blitt eksponert og debattert. Les her!

Bilde. .

Kulturradikalismen

Av Håvard Friis Nilsen. Trykt i Cuba (2013)

I januar 2004 oppstod en debatt om «kulturradikalismen» i danske medier. Søren Krarup, folketingsrepresentant for Dansk Folkeparti, hevdet at Georg Brandes «på grunn av sitt jødiske blod» ikke hadde noen «samhørighed med landets fortid». Krarup påstod at «kulturradikalismen», som Brandes etter hans mening hadde innført i Danmark, innebar en «utryddelseskrig» mot «kristendom og danskhet». Det var vanskelig å forstå at «kulturradikalismen», som jeg selv forbandt med en piperøykende Dagblad-leser med alpelue, kunne vekke en slik reaksjon, i et vokabular som var hatsk,... Les her!

Diskursens materialitet, del II

Av Espen Schaanning. Trykt i Berlin (1996)

I første del av denne artikkelen (ARR 1/96) forsøkte jeg å vise at Foucaults begreper «utsagn», «diskurs» og «diskursive formasjoner» var begrepsstrategier som skulle fange inn diskursens samfunnsmessige materialitet. I denne andre delen av artikkelen skal jeg benytte noen av Bruno Latours arbeider til å konkretisere og tydeliggjøre disse poengene. Latour sosiologiserer Foucaults diskursbegrep ved å analysere vitenskapen ut fra de kontroversene som pågår mellom vitenskapsmennene. Les her!

Diskursens materialitet, del I

Av Espen Schaanning. Trykt i Kunnskapens materialitet (1996)

I akademiske kretser har man lenge gått rundt og snakket om «diskurser». Det er ikke så lett å definere denne begrepslige nydannelsen. Sannsynligvis stammer ordet diskurs fra det franske discours, som ifølge Gyldendals blå fransk-norske ordbok (1986) har fire betydninger: «1. tale (som man fører)(gl.); pl. snakk, ord. 2. tale (som holdes). 3. foredrag; avhandling. 4. det talte språk; (meningen i) det som blir sagt». I Gyldendals blå fremmedordbok (1985) defineres tilsvarende diskurs som: «samtale, drøfting, disputt; (språkv.) tekst». Diskurser har altså med tale, språk og tekst å gjøre. Derfor ville... Les her!

Kulturradikalismens tidlige begrepshistorie

Av Haakon Flemmen. Trykt i Radikalisme (2012)

Er «kulturradikalismen» en oppfinnelse fra etterkrigstiden? Og er det dermed meningsløst å bruke begrepet om forfattere i mellomkrigstiden? Haakon Flemmen avliver myter om det omstridte begrepet og viser at det var i bruk i Norge tidligere enn historikere har antatt. Les her!

Bilde. . Foto: Sigurd Fandango

Døden som tyv

Av Bjarne Markussen. Trykt i Smerte (2012)

En student spurte en gang sin rabbi: «Hva er lykke?» Rab­bien svarte: «Far dør, sønn dør, sønnesønn dør.» Studen­ten: «Men hva har det å gjøre med lykke?» Rabbien: «De døde i den rekkefølgen.» Les her!

Bilde. . Foto: Carl Martin Nordby

Frivillig og ufrivillig smerte

Av Anna Tostrup Worsley. Trykt i Smerte (2012)

Håvve Fjell er selvlært fakir og performancekunstner med smerte som arbeidsfelt. Anna Tostrup Worsley er forfatter og profesjonell pasient med 20 års erfaring i å leve med kronisk smerte. Fra sine ulike ståsteder diskuterer de den individuelle smerteopplevelsen. Les her!

Bilde. . Foto: Helene Fjell

Sannhetens pris og forskerens rolle

Av Espen Schaanning. Trykt i Smerte (2012)

I et lengre bokessay i Arr nr. 4/11 hadde jeg noen kritiske bemerkninger til Thomas Ugelviks bok Fangenes friheter, og i Arr nr. 1/12 har Ugelvik svart på tiltale. Det vil si: Det er vel i grunnen det han ikke har gjort. Det er viktige prinsipielle spørsmål som her står til debatt, og de står fremdeles ubesvart. Derfor dette svarinnlegget. Les her!

Hjernen, rasene og kefalindeksen

Av Jon Røyne Kyllingstad . Trykt i Hjernen (2012)

Fysisk antropologi vokste fram som en vitenskapelig disiplin på 1800-tallet. Fagets viktigste oppgave var å utvikle et naturlig klassifikasjonssystem for menneskeheten, ved å dele oss inn i antatt naturgitte «raser» basert på sammenligning av ytre fysiske kjennetegn. Les her!

Bilde. . Anja Niemi

Fengselsetnografiske dilemmaer

Av Thomas Ugelvik. Trykt i Hjernen (2012)

Vel vitende om at det ikke er vanlig å svare på bokanmeldelser, ønsker jeg likevel å knytte noen kommentarer til Espen Schaannings anmeldelse av min bok Fangenes friheter i Arr nr. 4, 2011. Først må jeg takke Schaanning for en svært grundig lesning og mange hyggelige ord. Han har også en rekke kritiske innvendinger til boken og til forskningsprosjektet den springer ut av. Noen av disse kommer jeg ikke til å kommentere; at Foucault-ekspert Schaanning fant et punkt i min Foucault-lesning han ikke er helt enig i, var forventet. Andre innvendinger er av mer prinsipiell karakter og et svar kan kanskje ha interesse... Les her!

Bilde. .

Spillets århundre

Av Anne Beate Maurseth. Trykt i Underholdning (2006)

Opplysningstiden blir ofte karakterisert som frihetens eller fornuftens århundre. Men man kunne kanskje like gjerne kalle 1700-tallet spillets århundre, eller det ludiske århundre, for besettelsen for spill er et av de mest karakteristiske trekkene ved perioden. I alle forskjellige former spilte man, i samtlige samfunnslag; både blant kvinner og menn, på Versailles, på landet, så vel som i Paris var det å spille en av de viktigste måtene å la seg underholde på og en ikke ubetydelig sosial omgangsform. Les her!

Biffmedaljongens hemmelighet

Av Henrik Treimo. Trykt i Menneskedyret (2005)

Å spise kjøtt er ikke uproblematisk. Noe må drepes. Dette korte essayet er en vandring gjennom et slakteri, ispedd noen betraktninger om kjøtt, på leting etter døden. Les her!

Slaver, roser og en bedre verden

Av Jan Hesselberg. Trykt i Solidaritetens grenser (2003)

Vi som vokste opp i Norge etter den andre verdenskrigen, ble grundig opplært i "de svartes" fortid som slaver i USAs sørstater. Negerslaveri og slavehandel ble fremstilt for oss som noe helt barbarisk ─ og underforstått; verden var nå blitt så mye bedre. Det var vi i vesten som hadde lykkes med å bekjempe ondet. Det må imidlertid bety å bekjempe ondet i vesten selv siden det var Europa som sto for den omfattende slavefangingen i Vest-Afrika og den ekstremt profitable bruken av slaver på de Karibiske øyene og i Nord- og Sør-Amerika. Det britiske parlamentet vedtok en lov... Les her!

Thorstein Veblens antropologiske vending

Av Sissel Myklebust. Trykt i Ære (2002)

Er det slik at menneskene primært handler ut fra lyst og nytte, og at de derfor også kjøper de varene som er best og billigst? I sin mest kjente bok The Leissure Class (1899), oversatt til norsk i utdrag som Den arbeidsfrie klasse (1976) trekker Thorstein Veblen fram uttallige eksempler på det motsatte. Nemlig at svært mange handlinger, også økonomiske, dreier seg om å høste ære og oppnå status. Lidelsene ved korsettbruk, spaserstokker med sølvhåndtak, dyrehold og plenklipping er fenomener som interesserer Veblen. Han kritiserte økonomenes hang til å subsumere brede handlingsfelt under en... Les her!

Ære bak murene

Av Nina Castracane Selvik. Trykt i Ære (2002)

Kan mennesket leve uten ære? Eller er vi avhengige av en viss grad av æresfølelse for å fungere sosialt? Tapte Arve sin ære da han ble dømt til 21 års fengsel for to drap og et bankran? Les her!

US and them

Av Vidar Enebakk. Trykt i Ære (2002)

Den 11. september 1973 ble Salvador Allende, den folkevalgte presidenten i Chile, drept i et CIA-regissert militærkupp. “Why do they hate us?”, spurte skrekkslagne amerikanere da World Trade Center raste den 11. september i fjor. Det er mer enn datoen som binder begivenhetene sammen. Men svaret finnes ikke i kulturteoretiske dvelinger omkring ‘vi og de andre’. Nå er det US and them. Les her!

Video som vitne

Av Vidar Enebakk og Thomas Hervard. Trykt i Film (2001)

Under opptøyene i Göteborg i forbindelse med EU-toppmøtet i midten av juni 2001, ble 19-årige Hannes Westberg skutt av svensk politi. Politiet ble frikjent, mens Hannes ble dømt til åtte måneders fengsel. I ettertid har det vist seg at video-materialet fra rettsaken var manipulert. Mediedekningen av skyteepisoden har vært kritikkverdig, men videoaktivister og alternative medier har bidratt til en korrigerende offentlighet hvor andre fortellinger og vitnesbyrd har sluppet til. Samtidig reiser saken noen viktige spørsmål knyttet til bruken av video som vitnemål i rettsaker. Les her!

Bare på film

Av Simen Ekern. Trykt i Film (2001)

Hollywood varslet en ny moral etter terrorangrepene. Noen trodde det kom til å bli mindre umotivert vold på film. Andre fryktet en gammel sensurtradisjon, og en filmindustri som ukritisk følger myndighetenes politikk. Les her!

Da virkeligheten innhentet Italia

Av Nina Castracane Selvik. Trykt i Film (2001)

Gatene er nakne. En mann forsøker å klistre opp en plakat. Med klumsete bevegelser får han omsider festet den mot muren. Fra plakaten stråler en vakker kvinne mot oss med utfordrende blikk. Kvinnen er Rita Hayworth, på denne tiden en av Hollywoods mest glamorøse skuespillere. Hun står i grell kontrast til den fattigslig kledde plakatklistreren. Skillet mellom hennes og hans verden kommer enda tydeligere frem idet mannens sykkel stjeles og vi som publikum vet at han kommer til å miste sin nyervervede jobb uten denne. Vi befinner oss i Roma kort tid etter andre verdenskrig. Scenene er... Les her!

Legetalen hos Henrik Ibsen

Av Kjetil Jakobsen. Trykt i Filologi (1998)

Et kunnskapsregime er en dominant kunnskaps- eller kulturproduserende tale som låner koder til andre delsystemer, det være seg til politikken, journalistikken eller kunsten. Å spørre etter kunnskapsregimene i en litterær tekst har å gjøre med å kartlegge tekstens koder, dens kriterier for hva som er “virkelig”, og hva som ikke er det. I Henrik Ibsens dramaer er legetalens koder viktige. Les her!

Lysten på Ordet

Av Christian Janss. Trykt i Filologi (1998)

Filologens materiale er ordet, logos, og boken, bâblos eller codex. Og filologen er mer enn sine kollegaer i andre tekstbaserte vitenskaper, selv innenfor humaniora, opptatt av ordet som sådan. Ordets materialitet, form og historie står i sentrum for filologens granskninger. Denne ordets håndfasthet innebærer at ikke bare ånden, men også kroppen forholder seg til det. Med Johannes' forbløffende erfaring in mente må vi spørre oss hvordan filologen egentlig tar til seg sine tekster? Les her!

Vi filologer!

Av Trygve Riiser Gundersen og Helge Jordheim. Trykt i Filologi (1998)

“99 av 100 filologer burde ikke vært det”, slo Nietzsche i sin tid fast. “Hva skjer med en disiplin som styres av disse 99?” spør han i fortsettelsen. To av dem forsøker å svare. Les her!

Innøvelser i en ny filologi

Av Helge Jordheim. Trykt i Filologi (1998)

Vi trenger en ny filologi, nye måter å nærme oss tekster på, nye metoder for å beskrive dem. Ansatser til en slik filologisk vending finnes hos to av etterkrigstidens mest markante historieteoretikere: Reinhart Koselleck og Michel Foucault. Les her!