Katalogen

l m s
Meningen med livet

Meningen med livet #3-4 / 2016

Hva er meningen med livet? Arr har denne gang vært ute etter å hente fram noen eksempler på hvordan livets mening har blitt tematisert.

  • Innhold
  • Leder
Døden

Døden #2 / 2016

Hva slags preg har forestillinger om døden satt på ulike samfunn, bevegelser eller tankeretninger? Hvilke grep har man gjennom historien tatt for å forstå og forholde seg til døden? Med dette nummeret av Arr har vi ønsket å undersøke forestillinger om døden i historien, og hvordan døden har blitt behandlet innen filosofi, vitenskap, kunst og religion.

  • Innhold
  • Leder
Ting

Ting #1 / 2016

Dette nummeret av Arr undersøker ting og menneskers forhold til ting. Det handler om begjær etter ting. Om ting som politikk. Det handler i vesentlig grad om å bruke ting som kilde til viten. Flere av artiklene tar dessuten opp dette med at ting fort blir veldig mange ting. Likevel er det tydelig at vårt forhold til ting handler om noe mer enn det kvantitative! At vårt forhold til ting også handler om moral – og om moralisering. Derfor vil vi lære mer om hva vi gjør med tingene og hva tingene gjør med oss.

  • Innhold
  • Leder
Liv, Arr, idéhistorie. Festtidsskrift til Espen Schaanning

Liv, Arr, idéhistorie. Festtidsskrift til Espen Schaanning #4 / 2015

Espen Schaanning, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, initiativtaker til og redaksjonsmedlem i Arr, fylte 60 år i sommer. Arr 4/15 er et festtidsskrift til ære for Espen. Vi i redaksjonen har ønsket å gratulere en kjær kollega.

  • Innhold
  • Leder
Helse

Helse #2-3 / 2015

Helse er blitt et av de viktigste spørsmålene i vår tid, på både politisk, sosialt og individuelt nivå. Arr ønsker i dette nummeret å ta utgangspunkt i det altomfattende i vår tids helsebegrep, og se på utvidelsen av begrepet i et historisk perspektiv.

  • Innhold
  • Leder
Musikk

Musikk #1 / 2015

Hvordan har man gjennom historien tenkt om musikkens virkning? Hvordan tenker vi om musikkens virkning og sosiale rolle i dag? Og hvilken rolle har musikk spilt på så ulike arenaer som skolen, arbeidsplassen, hjemmet og offentligheten? Arr ønsker i dette nummeret å rette søkelyset mot ideer om hvordan musikken virker og har virket på individ, kultur og samfunn.

  • Innhold
  • Leder
Akademikernes samfunnsansvar

Akademikernes samfunnsansvar #3-4 / 2014

Arr fyller 25 år i 2014 og tar i dette jubileumsnummeret for seg ulike forestillinger om akademikernes samfunnsansvar.

  • Innhold
  • Leder
Familien

Familien #2 / 2014

Dette nummeret av Arr handler om hvordan familien gjennom historien har vært gjenstand for stor interesse og påvirking fra instanser utenfor familien – fra staten, filosofene, politikerne, kirken eller reklamebransjen.

  • Innhold
  • Leder
Norge

Norge #1 / 2014

I 2014 feirer vi 200-årsjubileum for Norges grunnlov. Men hva er Norge? I dette nummeret av Arr er vi ute etter å belyse forestillinger om Norge – forestillinger som har preget folks sjølbilde, påvirket norsk politikk og vært premisser for historiske endringer.

  • Innhold
  • Leder
Disiplin

Disiplin #4 / 2013

Et samfunn uten noen form for disiplin ville umiddelbart opphøre som samfunn. Men disiplinen kan ta mange former, utøves på mange områder og oppleves forskjellig. I dette nummeret av Arr har vi villet utforske noen av de forestillinger om disiplin som har vært i omløp fra antikken til dag.

  • Innhold
  • Leder
Eiendom

Eiendom #3 / 2013

Menneskers forhold til eiendom har aldri vært en konstant: Det er stor variasjon innenfor selv ganske nær historie angående hvem som kan eie hva, angående hva som blir regnet som vesentlig eiendom og hva slags konsekvenser det får for oss om man eier eller ikke eier. Ideer om hva det betyr for oss mennesker å eie noe – alene eller i fellesskap – er i endring, samtidig som stadig flere typer av ting blir gjenstand for eiendomstvister i og med at de fremtrer i historien som potensielle eiendeler: Slik som for eksempel gener. Derav vårt behov for å behandle temaet eiendom i Arr.

  • Innhold
  • Leder
Cuba

Cuba #1-2 / 2013

Hvilke historiske forestillinger om Cuba vil forme landets fremtid? Dette spørsmålet søkte Arr svar på da vi i oktober 2012 arrangerte konferansen «Images of Cuba». I løpet av en uke presenterte kubanske, amerikanske og norske forskere sine analyser av kubanernes forhold til sin egen historie og omverdenens syn på Cuba. Bidrag fra denne konferansen utgjør hoveddelen av dette nummeret.

  • Innhold
  • Leder
Radikalisme

Radikalisme #3-4 / 2012

Det er noe flyktig ved radikalismen. Å være radikal for 50 år siden er ikke det samme som å være radikal i dag. Gårsdagens radikalere ender opp med å bli dagens konservative. Dermed er det også noe grunnleggende historisk ved radikalismen. Med dette nummeret av Arr ønsker vi å gi noen historiske perspektiver på et begrep som i dag sjelden historiseres.

  • Innhold
  • Leder
Smerte

Smerte #2 / 2012

Dette nummeret av Arr fokuserer på fortolkningen av smerten innen andre kunnskapsområder enn medisin: religionen, litteraturen, kunsten, politikken, idretten. Blant andre. Men ideer beveger seg på tvers av disse avgrensningene. Derfor gir fortellinger fra andre felter også bidrag til medisinens historie.

  • Innhold
  • Leder
Hjernen

Hjernen #1 / 2012

Hjernens idéhistorie er overraskende mangfoldig og avslører hvordan ulike forestillinger om hjernen og ulike måter å studere den på er viklet sammen med forskjellige verdens- og menneskesyn, ulike forståelser av moral og fornuft. Den viser at hjernen alltid både er natur og kultur. Et viktig spørsmål i møte med den biologiske vendingen i dag er derfor: Hva gjør nevrovitenskapene med vårt bilde av hjernen? Og av oss selv?

  • Innhold
  • Leder
Fremtiden

Fremtiden #4 / 2011

Våre forestillinger om fremtiden har forandret seg gjennom historien. De er kommentarer til sin samtid, påvirket av litteratur, kunst, religion og teknologi. Slående ofte er de også forsøk på å forstå og forholde seg til fortiden. De er uttrykk for menneskers behov for å se sine liv i en større sammenheng – og for trangen til å kunne håndtere det ukjente.

  • Innhold
  • Leder
Magi

Magi #3 / 2011

Dette nummeret av Arr gjenspeiler variasjonene i forestillingene om magi og bruken av begrepet fra antikken til i dag. Arr ønsker å belyse ulike forestillinger om magi, utviklingen av begrepet, magiens og magikerens status, hvilken funksjon magi har hatt til ulike tider og på ulike steder og hvordan magi har påvirket og fortsatt påvirker samfunnet.

  • Innhold
  • Leder
Istanbul

Istanbul #1-2 / 2011

Det finnes en lang tradisjon for å betrakte Istanbul, tidligere kalt Konstantinopel, som jordens hjerte eller navle. Arr ønsker å utforske nettopp dette perspektivet: Hvordan samles ulike religioner i Istanbul, hvordan møtes modernitet og tradisjonalisme, fortid og nåtid, i denne byen som faktisk kan sies å romme alt? I dette nummeret av Arr tar vi for oss Istanbul sett både utenfra og innenfra, og beveger oss gjennom ulike epoker – den bysantinske perioden, den osmanske perioden og den moderne republikken – for å undersøke hvordan historiens mange avleiringer preger byen mellom øst og vest.

  • Innhold
  • Leder
Monsteret

Monsteret #4 / 2010

Monsteret har fascinert mennesker til alle tider, og var tidligere viktig på en rekke ulike områder. Monsterets historie gir dermed et interessant perspektiv på felt som f.eks. menneskesyn, religion og vitenskap. I dette nummeret av Arr har vi valgt å belyse monsterets historie, både i tekst og illustrasjoner, for å få frem mangfoldigheten og det uvante ved tidligere tiders monstere, for slik bidra med et historisk perspektiv på monstrøsitetens rolle i dag.

  • Innhold
  • Leder
Psykoanalysen i Norge

Psykoanalysen i Norge #2-3 / 2010

I hundre år har psykoanalysen vært en populær og innflytelsesrik idéstrømning i norsk kultur. Opprinnelig lanserte Sigmund Freud (1856–1939) en vitenskapelig teori og metode for behandling av psykiske lidelser. Men hans tanker om det ubevisste, driftene og prosessene i sjelslivet fikk stor betydning for samfunnsdebatt, kunst og litteratur – også i Norge. Likevel har viktige deler av denne historien fått lite oppmerksomhet. Denne utgaven av Arr kaster lys over uutforskede sider ved psykoanalysens norske historie.

  • Innhold
  • Leder
Utvikling

Utvikling #1 / 2010

Medan starten på det moderne utviklingsprosjektet som regel blir tidfesta til etter den andre verdskrigen, er tenkinga om utvikling – både som perspektiv og prosjekt – langt eldre. Artiklane i dette nummeret av Arr ser på utviklingsidear frå fleire tidsepokar, frå den spanske disputten om indianaren sitt utviklingspotensiale i 1550 til Erik Solheim om den norske utviklingspolitikken i 2010.

  • Innhold
  • Leder
Historiens nytte

Historiens nytte #3-4 / 2009

Hvilken nytte har historievitenskapene, hvilken nytte kan de ha og bør de ha? Da Norges Forskningsråd i sin nye nasjonale strategi for humanistisk forskning skulle svare på spørsmålet: «Hvorfor humanistisk forskning?», så var svaret: velferd og utvikling i Norge. Er det slik vi må betrakte historieforskningens nytte? Bidrar historievitenskapene til velferd og utvikling? Kan de tjene disse formålene? Bør de det? Eller ligger historiens nytte i noe helt annet? I selvforståelse? Eller frigjøring? I så fall for hvem og på hvilken måte? Eller kanskje man ikke skulle stille nyttekrav til historievitenskapene i det hele tatt? Er historisk kunnskap mål i seg...

  • Innhold
  • Leder
Politikk

Politikk #2 / 2009

Vi har alle en intuitiv forståelse av hva politikk er, men det dukker stadig opp debatter som minner oss om at fenomenet er vanskelig å avgrense: Hvem er politiske aktører? Er politikk kun statens virksomhet? Hva finnes utenfor politikken – friheten? Kan man velge bort politikken, eller bare velge å se bort fra den? Artiklene i dette nummeret av Arr viser hvordan slike abstrakte spørsmål har blitt forstått i konkrete situasjoner. Slik kaster de også lys over dagens viktige spørsmål om politikkens grenser. Hvor er det behov for mer politikk? Hvor bør politikken begrenses?

  • Innhold
  • Leder
Lykke

Lykke #1 / 2009

Helt fra de gamle grekere av har spørsmålet om lykke grepet inn i ulike livsområder. Man har hatt ulike synspunkter på hva det vil det si å være lykkelig, hvordan lykken kan oppnås eller om man i det hele tatt bør søke å oppnå den. Arr har villet sette våre dagers forestillinger om lykke inn i et historisk perspektiv. La oss framfor alt ikke glemme at jakten på lykken kan ha store praktiske konsekvenser: Den kan føre til at man sørger for et bedre liv for de undertrykte og avmektige, men også til at man undertrykker, utstøter og endog dreper dem som...

  • Innhold
  • Leder
Frihet

Frihet #4 / 2008

Drømmer om frihet har fulgt moderniteten helt fra dens begynnelse og modernisering er framstilt nettopp som en frigjøringsprosess. I vår tid og i de vestlige samfunnene blir frihet ofte forstått som fravær av hindringer for det enkelte individet, og er knyttet til en liberal, for ikke å si liberalistisk ideologi. Slik trenger det ikke være og slik har det heller ikke alltid vært. I dette nummeret av Arr søker vi ikke å besvare det tidløse spørsmålet: «Hva er frihet?» Vårt mål er gjennom historiske eksempler å vise ulike, og kanskje fremmedartede, måter å tenke om frihet på.

  • Innhold
  • Leder
Sladder

Sladder #3 / 2008

I dette nummeret av Arr ønsker vi ikke å gå sladrepressen i næringen, men å se nærmere på sladderens historie. På hva som definerer og ikke minst utdefinerer visse typer budskap som sladder og på hvilken historisk drivkraft det løse snakket har vært.

  • Innhold
  • Leder
Paris

Paris #1-2 / 2008

I dette nummeret ønsker Arr å betrakte Paris i lys av byens revolusjonære historie frem til forstadsopprøret i oktober og november 2005. Vi vil se hvordan Paris har vært arena for eksperimentering i kunsten og litteraturen, noe som har bidratt til å opprettholde ideen om det revolusjonære Paris.

  • Innhold
  • Leder
Dommedag

Dommedag #4 / 2007

Dommedag er i si bibelske tyding slutten og sanninga. Dagen då «dei døde vart dømde etter det som stod skrive i bøkene, etter gjerningane sine» (Åp, 20). Syndarane hamnar i helvetesilden, medan dei truande og trufaste får plass i det nye Jerusalem. I vår daglegtale er dommedag ein langt meir prosaisk slutt for alle, om enn i nokre tilfelle framleis tenkt som eit oppgjer med våre kollektive gjerningar. Den nye dommedag er slik annleis enn den gamle. Gud sin strenge, men rettferdige dom er i det sekulære erstatta av naturens hemn over vårt vanstyre. Og den post-apokalyptiske lagnaden er ikkje lenger ei æve i...

  • Innhold
  • Leder
Mat

Mat #2-3 / 2007

Man er hva man spiser – forholdet mellom mat og identitet kan forstås både konkret og symbolsk. Tanken bak dette nummeret av Arr har vært å belyse forholdet mellom mat og identitet fra ulike perspektiver som kan gi oss viktige – og kanskje nye – momenter til en matens idéhistorie. Særlig har vi villet få fram de etiske og politiske spørsmålene maten har reist og fremdeles reiser, men som altfor ofte blir usynliggjort.

  • Innhold
  • Leder
Vitenskapens prosa

Vitenskapens prosa #1 / 2007

Vitenskapens tekster utfordres når den kommer i nærkontakt med andre tekstkulturer, og det oppstår muligheter for både selvransakelse og ny innsikt: Vitenskapens prosa kan i seg selv ha genreoverskridende kvaliteter, den kan bli satt inn i nye kulturelle eller språklige sammenhenger, eller den kan skifte karakter gjennom historisk endring. Den er en ustabil størrelse fordi innhold og form, tenkning og skriving, tekst og kontekst, henger sammen. Vårt ønske er ikke å trekke opp nye skillelinjer, men å undersøke noen sider ved de språklig og historisk betingede endringsprosesser som vitenskapens tekster er underlagt. På denne måten kan nytt lys kastes over dagens debatter omkring...

  • Innhold
  • Leder
Ondskap

Ondskap #4 / 2006

Arr graver i dette nummeret fram noen historiske røtter for våre ondskapsforestillinger og viser hvordan de har blitt satt i spill innenfor så vel barokkens tragiske fortellinger og vår tids romankunst som i barnelitteraturen og religiøse tekster og teologi. Samtidig har vi også tatt med analyser av hvordan forestillinger om ondskap utfordres av vitenskaper som psykiatri og evolusjonsbiologi.

  • Innhold
  • Leder
1968

1968 #2-3 / 2006

Målet med nummeret har vært å gå bak mytene og se på hendelsesforløpet og det idéhistoriske bakteppet for 1968. Ikke for en gang til å fremme forsvarstaler, fallitterklæringer eller krav om bekjennelse eller anger, men for å spørre: Hva skjedde, og hva ble tenkt, i Norge og i resten av verden? Og ikke minst: Hvorfor? Vi har villet bryte med det ensidige fokuset på de som gjorde opprør, og det objektiverende blikket som har preget interessen for «68-eren». For opprøret er også et symptom – det røper noe om makt, konformitet og normalitet i det samfunnet det springer ut av.

  • Innhold
  • Leder
Underholdning

Underholdning #1 / 2006

I dette nummeret av Arr har vi ønsket å betrakte underholdningen og ikke minst underholdningsproblematikken fra en historisk synsvinkel. Vi har ønsket å få løftet fram ulike defi nisjoner av underholdning, ulike funksjoner som underholdningen har hatt og den varierte status som den er blitt gitt – i hvert fall siden 1600-tallet. Hvordan har man skjelnet mellom underholdning og informasjon, underholdning og kunst i det moderne offentlige rom? Hvordan har skillene mellom «god» og «dårlig» underholdning fungert og – ikke minst – endret seg? Og hva er det som gjør at underholdning noen ganger framstår som...

  • Innhold
  • Leder
Menneskedyret

Menneskedyret #4 / 2005

I dette nummeret av Arr fokuserer vi på hvordan dyr har blitt forstått her i Vesten og hvordan vi har sett oss selv i dyrenes speil. Dyret har på den ene side blitt ansett for å være menneskets ytterste motsetning, den kontrastvæske som gjør mennesket til menneske. Men det har på den annen side også blitt betraktet som det mennesket «egentlig» er: Et dyr. Synet på mennesket har således vært – og er – uløselig knyttet til synet på dyr. Derfor er menneskedyrets idéhistorie så viktig: Den sier noe om de tankemodeller vi benytter oss av for å forstå oss selv.

  • Innhold
  • Leder
Mannen

Mannen #3 / 2005

Forestillingen om mannen som offer – for modernisering og feminisering – er utbredt både blant intellektuelle og i populærkulturen. I stedet for å dvele ved en påstått krise, ønsker Arr med dette nummeret å utforske forestillinger om hvordan en mann skal være – som far, helt, kjønnsobjekt og så videre. Fokus rettes mot hvilke mekanismer som endrer bildene av «idealmennene», og i hvilke sammenhenger disse uttrykkes. Vi tror at et historisk perspektiv kan ha en svalende effekt på et tema som raskt blir opphetet og betent.

  • Innhold
  • Leder
Narkomani

Narkomani #1-2 / 2005

Forvaltningen av narkotikaproblemet, i Norge og internasjonalt, har vært preget av nære bånd mellom politikk og vitenskap. Vitenskap har stort sett stått i politikkens tjeneste som leverandør av viten om brukeren og stoffet. Etterkrigstidas utvikling i Norge har skapt et gap; mens kunnskapen om den narkomane og narkotikaen har vokst, vet vi til sammenlikning lite om hva som preger og styrer reaksjonene på «narkotikaproblemet» innen politikk, vitenskap, forvaltning osv. Dette er tema historiefagene i Norge ikke har vist interesse for – til nå.

  • Innhold
  • Leder
Idéhistoriens egenart

Idéhistoriens egenart #4 / 2004

Med dette nummeret feirer ARR sine 15 år som uavhengig idéhistorisk tidsskrift. Anledningen ble behørig markert med et jubileumsseminar i Det norske vitenskapsakademi den 10. september 2004, viet temaet "Idéhistoriens egenart". I forkant av seminaret inviterte vi en rekk potensielle bidragsytere til å svare på spørsmålet om idéhistoriefaget har noen egenart, og hva den i så fall består i.

  • Innhold
  • Leder
Krig

Krig #2-3 / 2004

Arr ønsker med dette nummeret å se dagens kriger i lys av hvordan krig tidligere har blitt tenkt og ført.

  • Innhold
  • Leder
Vennskap

Vennskap #1 / 2004

Vennskap opererer i krysningspunkter: mellom politikk og etikk, mellom det erotiske og det praktiske, mellom privat og offentlig. Begrepet er vidt, og vennskapsforhold fremstår gjerne som uklare ordninger uten kjøreregler. De bærer i seg et ideal om gjensidighet, men kan også inneholde elementer av tvang og ufrivillighet. Kan vennskapet leve opp til sine idealer? Hvilken relevans har i det hele tatt vennskapet som samfunnsmessig og politisk norm i dag? Og vet vi strengt tatt hva vennskap er, eller kan være? Noen av disse spørsmålene håper vi å få besvart med dette nummeret av Arr.

  • Innhold
  • Leder
Solidaritetens grenser

Solidaritetens grenser #3-4 / 2003

Hver dag dør om lag 30 000 barn av sult og underernæring i den tredje verden. Likevel settes ikke dette øverst på den politiske dagsorden i Norge. Man setter himmel og jord, og ikke minst utrolige ressurser inn p å redde et hvilket som helst norsk barn i nød. At barn dør som fluer andre steder registreres knapt, og betraktes i alle fall ikke som vårt ansvar. Arr ville undersøke hvorfor det er blitt slik. Vi ønsket å undersøke den historiske bakgrunnen for at den teoretiske solidariteten med andre mennesker som vi gjerne slår til lyd for, har fått de praktiske, konkrete grensene som...

  • Innhold
  • Leder
Universitetet

Universitetet #2 / 2003

Med dette nummeret ønsker redaksjonen i Arr å invitere til en grunnleggende refleksjon rundt universitetets funksjon og virkemåter – en refleksjon som trekker veksler både på aktuelle samfunnsanalyser og universitetets lange og omskiftelige historie.

  • Innhold
  • Leder
Folket

Folket #1 / 2003

"Folk flest" har lenge hatt en ubestridt status i politisk retorikk. Men når begrepet brukes, er det ikke alltid opplagt hvem "folk" eller "folk flest" er. Innen akademiske kretser har det derfor blitt hevdet at ”folket” ikke eksisterer. Til gjengjeld er det sikkert at forestillingen om folket lever i beste velgående, men at uklarheten omkring hvem ”folket” egentlig er, gjør begrepet problematisk som retorisk kategori. Derfor ønsker Arr å se nærmere på ”folket” og ”det folkelige”. Snarere enn å oppløse folkebegrepet, vil vi vise hvordan det er blitt brukt, og hvordan det brukes i dag.

  • Innhold
  • Leder
Konkurranse

Konkurranse #4 / 2002

Dette nummeret er ikke ment som en diskusjon om hvorvidt vi bør ha mer eller mindre konkurranse. Prosjektet er snarere å vise at det finnes mange forskjellige former for konkurranse. Det er ofte uklart hva konkurransetilhengere og motstandere forbinder med begrepet, og det er derfor på tide å prøve å kartlegge noen grunnleggende variasjoner i ideene om konkurranse. Slik håper vi å få et bedre grep om vår tids tendens til å se - eller til å ønske seg - konkurranse praktisk talt overalt.

  • Innhold
  • Leder
Ære

Ære #3 / 2002

Hamsuns Glahn gir en død hund til Edvarda som han er forelsket i. Arve forbereder seg på friheten, etter å ha sittet tolv år i fengsel for drap og ran. Det fins ennå husmødre som har et velstelt hjem som det høyeste målet i livet, mens barna deres kanskje kjemper triumferende mot sultfølelsen. For mange av oss er det som kan kjøpes for penger avgjørende for selvbildet. Hva kan dette fortelle om æren? Er æren forsvunnet helt fra moderne liv?

  • Innhold
  • Leder
Roma

Roma #1-2 / 2002

I Vergils Aeneide blir Aeneas vist stedet hvor Roma en gang i framtida skal ligge. Der finner han ruiner. For i Roma er til og med begynnelsen merket av fortida: virum monimenta priorum, «monumenter over tidligere menn». I europeisk bevissthet har Roma status som Den Evige Stad, Roma aeterna. Men hvis Roma er evig, er det bare i kraft av sin forgjengelighet. Forfallets og forandringens logikk har mer enn noen annen by gjort Roma i stand til å inkarnere og eksponere tidas forløp, historiens gang. Om den moderne urbanismen er knyttet til drømmen om framskrittet, så er Roma snarere historiens hovedstad.

  • Innhold
  • Leder
Film

Film #4 / 2001

Spenningen mellom fakta og fiksjon, mellom virkelighet og film, har vært utgangspunkt for mange teorier innenfor film- og medievitenskapen. I dette nummeret av ARR tar vi for oss dette spillet i en historisk kontekst. Film er i liten grad brukt som kildemateriale innenfor historiefagene. Tekstene her er derfor tenkt som et anslag til en mulig utvidelse av den idéhistoriske horisont. Idéhistorien kan gi nye innfallsporter til forståelsen av film - og derigjennom historien.

  • Innhold
  • Leder
Det eksotiske

Det eksotiske #3 / 2001

Ulike måter å iscenesette periferien - idyllisk på den ene siden, farefull på den andre - sier noe essensielt om det eksotiske. Det eksotiske kan sies å være en arena for fantasier og stereotypier - et virkelighetens drømmeland. Holdt fast og temmet i forestillingen blir de individuelle og kulturelle særtrekkene visket bort. Gjennom å redusere det fremmede til eksotiske forventninger, rykker vi det ut av sin kontekst og tvinger det inn i en annen. Frarøvet sin historie blir det stilt til skue, talt om, fantasert om, brukt og misbrukt. Alt hva våre hjerter begjærer. Idéhistorien kan problematisere og kontekstualisere den rollen som er tildelt det fremmede...

  • Innhold
  • Leder
Skole

Skole #1-2 / 2001

«Skole» betydde opprinnelig fritid, altså en tid som er fri og frigjort fra verdens krav. I dag har ordet motsatt betydning. Det er tiden utenom skolen som er fri, og skolen er gjennomsyret av krav fra oven. I dette nummeret av Arr forsøker vi å rette søkelyset på hvorfor det er blitt slik. Hvilke historisk spesifikke skoleforståelser preger norsk skole i dag? Ved å spørre slik kan vi kanskje også bidra til å belyse hvordan dagens skole kan endres. For en skole som de aller fleste gleder seg mer over å gå fra enn å gå til, må utvilsomt endres. Skolen burde være det stedet alle barn ønsket å v...

  • Innhold
  • Leder
Intellektuell heltedyrking

Intellektuell heltedyrking #4 / 2000

"Ingen kommer utenom Kant", fikk en venninne av meg høre fra sin veileder. Hvorpå hun forbannet seg på at da skulle hun jamen meg prøve. Hvem er det som plasserer bautasteinene i det intellektuelle landskapet? Og hvordan forholder vi oss til dem? Heltedyrking handler både om fremdyrking av nye helter og om kultivering av de gamle. Heltedyrking er imidlertid ingen konstant størrelse. Når termen "Intellektuell heltedyrking" i dag faktisk fortoner seg som en contradiction in terms, så skyldes dette at moderne vitenskapsidealer kaller på objektivitet, kjølig kritisk holdning, (følelses)nøytralitet og tørr saklighet. Vårt forhold til tenkningens autoriteter burde med andre...

  • Innhold
  • Leder
Risiko

Risiko #2-3 / 2000

Forestillinger om risiko og sikkerhet gjennomsyrer vår samtid. ARR vil undersøke risikosamfunnets idéhistoriske dimensjon og tilblivelseshistorie. Gjennom en rekke analyser av blant annet sannsynlighetsregning, gasskraftverk, juridiske sikringsdommer og Dag Solstads T. Singer, ønsker ARR å belyse samtiden ved å gi begrepet «Risikosamfunn» en utvidet og tverrfaglig betydning.

  • Innhold
  • Leder
Hjemmekos

Hjemmekos #1 / 2000

Vi har aldri hatt noe bevisst forhold til offentlige møteplasser i Norge. Langt mindre har vi dyrket den finjusterte balansen mellom deltakelse i det offentlige liv på den ene side, og det tilbaketrukne privatlivet, på den annen. Etter lange økter på værhardt hav, i skogen eller på fabrikken, er det lyset fra smårutete vinduer i den selveide og selvbygde stua oppe i lia vi har traktet etter. Som Isak Sellenraa eller Terje Vigen er det her vi har funnet fred, med familien samlet i skjæret fra den sprakende peisen. Italienere har dyrket det sosiale samværet på piazzaene, franskmenn har benket seg rundt kafebordene, mens briter har...

  • Innhold
  • Leder
Idéhistorie på norsk

Idéhistorie på norsk #4 / 1999

Med dette nummeret, nr. 4 1999, feirer ARR sitt tiårsjubileum som uavhengig idéhistorisk tidsskrift. Som tittel for jubileumsnummeret har vi valgt Idéhistorie på norsk. Det var også temaet for ARRs jubileumsseminar våren 1999. Storparten av innleggene fra seminaret gjengis i dette nummeret, i tillegg til en rekke nyskrevne bidrag.

  • Innhold
  • Leder
Løgner

Løgner #3 / 1999

Opp igjennom historien har tusener av boksider blitt fylt med tanker om sannhet, men få har virkelig analysert dens skyggeside: løgnen. ARR ønsker i dette nummeret å finne noen orienteringspunkter som viser løgnens mange fasetter, eller om man vil: middelveien mellom løgnens begrensning og fortreffelighet. Det gjør vi ved å søke i autoritative kilder (Odyssevs, Wilde, Nietzsche og Freud), gjennom vitenskapelig avsløringsvirksomhet (Løgntester og spiritistiske medier og bedrag) og ved hjelp av politisk spill på høyt diplomatisk nivå.

  • Innhold
  • Leder
Selvkontroll

Selvkontroll #2 / 1999

 

  • Innhold
  • Leder
Natur

Natur #4 / 1998 – 1 / 1999

Naturen har lenge vært et yndet idéhistorisk tema, og som innen de fleste andre kulturfag har natur ofte blitt satt i motsetning til kultur. En annen tilnærming kan være at natur er kultur; ikke noe vi gradvis avdekker eller oppdager, men noe som aktivt konstrueres innenfor en kulturell kontekst. Da blir det presserende å vite hvem som til enhver tid definerer naturen, for de bestemmer samtidig hvordan man kan tenke om naturen.

  • Innhold
  • Leder
Filologi

Filologi #2-3 / 1998

Knapt noen historisk praksis har hatt en mer omveltende effekt på vårt historiebilde enn lesningen – fra Lorenzo Vallas nydatering av Konstantins donasjon til bibelkritikken på 17- og 1800-tallet. Det kunne tjene som en påminnelse for dem som mener at de siste tiårs vending mot teksten nødvendigvis innebærer et farvel til historien. Tvert i mot kunne man forestille seg en filologisk praksis som igjen gjør historien til objekt for en kritisk nylesning. Det er premissene for en slik “ny filologi” vi har villet skissere i dette nummeret av ARR.

  • Innhold
  • Leder
Penger

Penger #1 / 1998

Emballert i plast og stablet pallevis i Norges bank, fortoner penger seg til forveksling lik plastemballert hermetikk på Rimi og Rema. Sjørøverskattenes blinkende dubloner, glitrende gull og farverike edelstener er milevis unna. Tilsynelatende. Bortsett fra en svipp innom den pengehistorisk særdeles viktige romertid, holder dette pengenummeret av ARR seg på 18- og 1900-tallet. Fokus er forholdet mellom penger og (andre) verdier. Penger blir kontrastert mot, sammenlignet med og blandet sammen med verdiene moral og luksus, fiksjon, barmhjertighet, flaskekorker og frihet. Omtrent i denne rekkefølgen.

  • Innhold
  • Leder
Eksperten

Eksperten #4 / 1997

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
Straff

Straff #3 / 1997

 

  • Innhold
  • Leder
Liv, skrift, historie

Liv, skrift, historie #1-2 / 1997

 

  • Innhold
  • Leder
Feminismer

Feminismer #4 / 1996

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
Offentlighetens grenser

Offentlighetens grenser #3 / 1996

 

  • Innhold
  • Leder
Berlin

Berlin #2 / 1996

 

  • Innhold
  • Leder
Kunnskapens materialitet

Kunnskapens materialitet #1 / 1996

 

  • Innhold
  • Leder
Verden på utstilling

Verden på utstilling #3-4 / 1995

 

  • Innhold
  • Leder
Bonden

Bonden #2 / 1995

 

  • Innhold
  • Leder
Tid

Tid #1 / 1995

 

  • Innhold
  • Leder
Det romantiske

Det romantiske #3-4 / 1994

 

  • Innhold
  • Leder
Barn

Barn #2 / 1994

 

  • Innhold
  • Leder
Levende tabuer

Levende tabuer #1 / 1994

 

  • Innhold
  • Leder
Kannibalisme

Kannibalisme #4 / 1993

 

  • Innhold
  • Leder
Turisme

Turisme #3 / 1993

 

  • Innhold
  • Leder
Konspirasjon

Konspirasjon #1-2 / 1993

 

  • Innhold
  • Leder
Porno

Porno #4 / 1992

 

  • Innhold
  • Leder
Avantgarde

Avantgarde #3 / 1992

 

  • Innhold
  • Leder
Bioteknologi

Bioteknologi #2 / 1992

 

  • Innhold
  • Leder
Journalisme

Journalisme #1 / 1992

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
New York

New York #4 / 1991

 

  • Innhold
  • Leder
Rett og makt

Rett og makt #2-3 / 1991

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
Det ubevisste

Det ubevisste #1 / 1991

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
Wien

Wien #4 / 1990

 

  • Innhold
  • Leder
Ledelse

Ledelse #3 / 1990

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
Bevaring

Bevaring #2 / 1990

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
Foucault, Habermas, Elster, Lyotard

Foucault, Habermas, Elster, Lyotard #1 / 1990

 

  • Innhold
  • Leder
  • Utsolgt!
Bataille, Krogh

Bataille, Krogh #1 / 1989

 

  • Innhold
  • Leder