Forsiden >  Artikler > 

Ebbestad Hansens uvederheftighet

I hele dette personangrepet, forkledd som bokomtale, finnes det knapt en gjengivelse jeg kan gå god for som mitt synspunkt, skriver Kaj Skagen.

I en uvederheftig omtale av min bok Norge, vårt Norge i Arr – idéhistorisk tidsskrift 3–4/2018, vrir og drar, forsterker og fordreier professor Jan-Erik Ebbestad Hansen så å si hele bokens innhold. Den blir til slutt ikke til å kjenne igjen. Jeg selv blir i Hansens versjon en «Savonarola», som han eksplisitt sier, predikanten som ble hengt og brent på et torv i 1498. 
 
Jeg vil nøye meg med ett eksempel. Hansen skriver: 
 
Det forbauser ikke at Skagen er abortmotstander. Både kampen for selvbestemt abort og abortlovgivningen av 1978 er for ham stadier i en grotesk destruksjon av det kristne og menneskelige. Kulturradikalernes herjinger og allianse med staten fører til «[...] et barbari med kulturradikalt ansikt».
 
Det står ingenting i boken om at jeg er motstander av selvbestemt abort. Det er jeg heller ikke. Jeg drøfter abortsakens etiske og kulturhistoriske sider og peker på en idémessig utviklingslinje der kulturradikalismen slår over i transhumanisme. «Et barbari med kulturradikalt ansikt», bruker jeg som betegnelse på et slikt fremtidssamfunn med hyperteknologiske barnefabrikker slik dette omtales i Shulamith Firestones Kjønnenes dialektikk fra 1973 – og genetisk 'forbedring' av mennesker, slik transhumanister går inn for. 
 
Slik kunne jeg gått gjennom Hansens artikkel avsnitt for avsnitt. I hele dette personangrepet, forkledd som bokomtale, finnes det knapt en gjengivelse jeg kan gå god for som mitt synspunkt.
Av Kaj Skagen