Hemmeligheter

Hemmeligheter #1 / 2017

Hemmeligheter har et dårlig rykte. Hemmelighold hindrer kunnskapsutvikling, ­korrumperer politikk og arbeidsliv og er skadelig for både nære relasjoner og psykisk helse, hevdes det. Samtidig er det ingen tvil om at de fleste av oss liker å holde visse ting for oss selv. Hemmeligheter har en mystisk fascinasjonskraft, de regnes som verdifulle, og kontrollen over dem gir makt. Trusler om avsløring av andres hemmeligheter, er et mektig våpen. Hva er det som gjør hemmelighetenes status så paradoksal?

«Hemmelighet» kan både bety mysterium (arcanum) og det som holdes adskilt og skjult (secretum på latin). Det norske ordet har samme opphav som «hjemlig». Noen av årsakene til hemmelighetenes paradoksale status kan ligge i dette betydningsspennet. Men hemmeligheter har ikke alltid vært like uglesett som i dag. I lange perioder har hele tilværelsen båret på mysterier og skjulte sannheter som ikke skulle eller kunne avdekkes, samtidig som aktivt hemmelighold har vært framholdt som ideal; på kunnskapens, politikkens og krigføringens område har taushet og tildekking vært gull. Innsikter, motiver og tanker har fått verdi ved at de var forbeholdt noen få.

Dette nummeret av Arr retter oppmerksomheten mot hemmelighetenes varierende status og logikk i historien. Her kan du lese om hemmelighetenes og hemmeligholdets rolle i maktutøvelse og maktkritikk, i historieskriving og psykoanalytisk tenkning, i naturvitenskap og militær strategi. Vi tror de historiske perspektivene kan bidra til å kaste lys over hemmelighetenes komplekse logikker i dag.

Ellen Krefting
  • Innhold
  • Neste (2 / 2017)
  • Forrige (3-4 / 2016)