Folket

Folket #1 / 2003

Det er kommunevalg til høsten, og snart vil politikerne kappes om å tale "folkets sak". "Folk flest" har lenge hatt en ubestridt status i politisk retorikk. Men når begrepet brukes, er det ikke alltid opplagt hvem "folk" eller "folk flest" er. Selv om begrepet er inkluderende, er ikke "folket" nødvendigvis alle. For er politikere folket? Eller hva med akademikere? Begrepet avgrenses oppover mot eliter, men også nedover. Narkomane defineres ikke alltid som "folket", heller ikke forbrytere.

Innen akademiske kretser har det derfor blitt hevdet at ”folket” ikke eksisterer. Til gjengjeld er det sikkert at forestillingen om folket lever i beste velgående, men at uklarheten omkring hvem ”folket” egentlig er, gjør begrepet problematisk som retorisk kategori. Derfor ønsker Arr å se nærmere på ”folket” og ”det folkelige”. Snarere enn å oppløse folkebegrepet, vil vi vise hvordan det er blitt brukt, og hvordan det brukes i dag.

Sigrid Briseid, Truls Petersen og Nina Castracane Selvik
  • Innhold
  • Neste (2 / 2003)
  • Forrige (4 / 2002)