Cuba

Cuba #1-2 / 2013

Cuba er det store unntaket. Den gjenstridige øya har nektet å føye seg etter den globale markedsøkonomien. Og drøye tjue år etter jernteppets fall holder Cuba fortsatt liv i den kalde krigen; stadig i strid med sin nabo i nordvest – stadig som et internasjonalt symbol på opprør, uavhengighet og motmakt.

Stemplet som røverstat og hyllet som fyrtårn; det er få land meningene er så delte om. I rollen som politisk symbol, er det fattige Cuba utskjelt for sin mangel på økonomiske og politiske friheter – og applaudert for sine offentlige tjenester og sin sosiale likhet. Men nå er landet inne i et politisk generasjonsskifte, og både kubanere og verdenssamfunnet roper på endringer. Hva skal skje med Cuba?

Siden Fidel Castro kom til makten i 1959, har fortiden blitt brukt til å legitimere og underbygge revolusjonen. Landets historie er fortalt som en ensporet utvikling mot selvstendighet og statssosialisme. Denne heroiske fortiden kommuniseres overalt; i bøker og plakater, i form av statuer og merkedager. Men tradisjonen gir ikke bare statsmakten legitimitet, den legger også føringer for hvilke endringer som er mulige. Derfor kan også nye forståelser av kubansk historie og identitet åpne nye veier fremover. Hvilke historiske forestillinger om Cuba vil forme landets fremtid?

Dette spørsmålet søkte Arr svar på da vi i oktober 2012 arrangerte konferansen «Images of Cuba». I løpet av en uke i Havanna og Trinidad de Cuba presenterte ­kubanske, amerikanske og norske forskere sine analyser av kubanernes forhold til egen historie og omverdens blikk på Cuba. Bidrag fra denne konferansen utgjør hoveddelen av dette nummeret. De handler om de intellektuelles rolle i landet, ­kubanernes forhold til sin kulturarv og kolonifortid, om musikk, religion og politikk. Og de handler om oss, utlendingenes blikk og møter med landet.

Både tekstene og Alejandro González’ fotografier i dette nummeret viser at Cuba allerede er i endring. Og de viser at det ikke finnes ett Cuba, men et mangfold av forestillinger om dette landet. I dette mangfoldet ligger grunnlaget for kubanernes vei videre.

Haakon Flemmen, Truls Petersen, Thale Sørlie
  • Innhold
  • Neste (3 / 2013)
  • Forrige (3-4 / 2012)